Rasteplassen på vegen ut mot Havøysund ligger ved utløpet av Snefjordvassdraget som er et godt sted for laksefiske. Her var det behov for et sted der man kunne raste i le fra vind og regn. Den fremherskende vindretningen er inn fra fjorden. Samtidig er utsynet til havet den mest attraktive utsikten. På gressmatten ved sydsiden av elvemunningen, er det satt ut tre rastebokser. De er tosidige, slik at man kan velge å sette seg på lesiden eller mot utsikten. Boksene står løftet over bakken, slik at undersiden av boksen fungerer som en sittebenk. Boksene er vridd mot hverandre, for å skape forskjellige situasjoner både romlig og med tanke på utsikt og skiftende værforhold. Med sidevegger og tak vil boksene skjerme godt for regn og vind. Konstruksjonen består av sammensveisede stålprofiler, prefabrikkert ved det lokale verkstedet Havøysund Patentslipp. Innvendig er boksene kledd med kjerneved av eik, panel i sider og staver i benk. Ytterkledningen er ubehandlede kobberplater som overlapper hverandre og etterhvert vil irre og bli grønne.

Rasteplassen i Lillefjord på Nasjonal turistveg Havøysund skulle i tillegg til å betjene vegfarende turister med toalett, sittebenker, leskur og parkering, være starten på en vandring oppover dalen til et fossefall. For å rette oppmerksomheten mot vandringen opp mot fossen valgte vi å plassere ei ny bru mer synlig fra vegen. Brua leder til en sti på sørsiden hvor lyngen danner et grønt og frodig teppe over hele elvedeltaet.

Brua inneholder faktisk alle servicefunksjonene til rasteplassen. Starten av brua, nærmest parkeringen, former et sted med benker og et leskur med inngang til toalett. Derfra fortsetter brua i en trapp opp til et platå for sittebenker over elven. Brua bæres av et prefabrikert fagverk i stål. Konstruksjon og materialbruk er tilpasset det røffe landskapet og klimaet. Det kobbertekkede taket og det grånende treverket er vedlikeholdsfrie. Trekledningen inne i brua danner benker, ryggstøtte og rekkverk. Retningen på panelet følger den skiftende retningen på broens konstruksjon.

Når du runder åssiden ved Storberget åpner landskapet seg ut mot havet og horisonten. Her får du det første møtet med fjorden, havet og den spesielle naturen som kjennetegner hele strekningen ut mot Havøysund. Storberget har et åpent landskap med flere horisontale linjer, havets horisontlinje, vannlinjen der slettelandet møter havet og linjen til de høyere slettene over dalbunnen og elva.

I linje med horisonten er det laget to lyse flater som reflekterer lys. Kanskje lyser de i skumringen, eller lyser opp når billys, måneskinn eller nordlyset treffer dem. På denne utsiktsflaten er det felt inn benker i kjerneved av eik der du kan sette deg ned, som på en bryggekant eller en klippe, og se mot horisonten. Nedenfor flaten er det et lavere nivå hvor man kan hvile bena, eller sette seg på hvis man vil skjerme seg fra vinden.

Parkering og utsiktspunkt som er vendt mot nørdvest er knyttet sammen med en sti og nordvendt utsiktpunkt. På benker i betong, med elementer i eik kan du vende blikket mot nord, den lyse sandbunnen i elveleiet og Russelva som bukter seg ut mot havgapet.