Ofte stilte spørsmål

Attraksjonen Nasjonale turistveger er 18 kjøreturer gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkt og rasteplasser. Statens vegvesen står bak dette arbeidet.

• Attraksjonen Nasjonale turistveger er 18 kjøreturer gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkter og rasteplasser
• Vegfarende turister skal få opplevelser som frister til lengre opphold og flere besøk
• Norge skal gjøres til et enda mer attraktivt reisemål som bidrar til å styrke næringslivet og bosettingen i distriktene
• Statens vegvesen har ansvaret. Oppdraget gitt av Regjeringen og Stortinget
• Til sammen skal det investeres 4,6 milliarder på satsingen, som blant annet involverer 10 fylkeskommuner, 64 kommuner og lokalt næringsliv
• I 2023 skal Nasjonale turistveger stå fram som en fullverdig attraksjon med vel 200 rasteplasser og utsiktspunkt langs vel 2000 km veg. 50 prosjekt inngår i videreutviklingen av attraksjonen fremover mot 2029.  
• Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet er viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å markedsføre de Nasjonale turistvegene for å øke kjennskapen til Norge, norsk natur og kultur

Fra 1994 til 2029 skal det satses 4,6 milliarder kroner på turistattraksjonen Nasjonale turistveger (omregnet til dagens priser). Vel 4 milliarder kroner skal dekkes over Samferdselsdepartementets budsjett. Resten av beløpet skal komme fra andre aktører, med fylkeskommunene og kommunene som de viktigste. Det meste av midlene fra andre går inn i spleiselag for å utvikle 10 store attraksjoner, med reiselivsikonene Trollstigen og Vøringsfossen som de største.

Det daglige ansvaret er lagt til Turistvegseksjonen i Statens vegvesen.

Jan Andresen (siv.ing) er seksjonsleder og har ledet dette arbeidet siden 1998.

Arbeidet med Nasjonale turistveger er en landsdekkende satsing der Vegdirektøren er attraksjonseier. Turistvegseksjonen har det daglige ansvaret og er knyttet til Vegdirektørens stab. Seksjonen med 15 ansatte, holder til på Lillehammer med noen ansatte i vest og nord.

Statens vegvesen har etablert flere ordninger som skal sikre høy kvalitet på Nasjonale turistveger:

• Kvalitetsrådet for Nasjonale turistveger skal bidra til at turistvegene holder høy internasjonal kvalitet og gir Statens vegvesen råd om faglige retningslinjer og konseptuelle valg.
• Arkitekturrådet sikrer høy visuell kvalitet på utsiktspunkt og rasteplasser langs strekningen. I arkitekturrådet deltar en arkitekt, landskapsarkitekt og bildekunstner.
• Kunstrådet skal sikre høy internasjonal kvalitet på kunstinstallasjoner langs Nasjonale turistveger. 

I tillegg bruker Turistvegseksjonen spesialister på fagområder som arkitektur og landskaps­arkitektur, kunst, veg og trafikk, byggeteknikk, grunnerverv, reiseliv, grafisk design, web, plan- og prosessarbeid og bedriftsrådgivning.

Innovasjon Norge er en viktig samarbeidspartner på nasjonalt nivå. De benytter Nasjonale turistveger i sin markeds­føring av Norge, både i kataloger, annonsekampanjer og på VisitNorway.com.

Det er også etablert et godt samarbeid med Utenriksdepartementet. UD bruker Nasjonale turistveger for å bygge Norges omdømme i utlandet.

Utviklingen av attraksjonen Nasjonale turistveger startet opp i 1993 etter et initiativ fra Stortinget om å se nærmere på kombinasjonen veg og reiseliv. På bakgrunn av erfaringene fra et prøveprosjekt ga Stortinget i 1998 Statens vegvesen klarsignal til å videreføre arbeidet. Satsingen er siden fulgt opp av Regjeringen og Stortinget gjennom mange generasjoner Nasjonale transportplaner, de årlige statsbud­sjettene for Samferdselsdepartementet og reiselivsstrategiene «Verdifulle opplevelser» i 2007 og «Destinasjon Norge» i 2012.

Det overordnede og langsiktige målet er å bidra til å gjøre Norge til et enda mer attraktivt reisemål for å styrke næringsliv og bosetting i distriktene.

Arbeidet startet med Reiselivsprosjektet. Dette prøveprosjektet ble gjennomført i årene 1994-1997 og konkluderte i 1998 med en anbefaling om at Norge bør satse på å utvikle Nasjonale turistveger.

Fra 1999 og frem til 2004 ble det gjort et omfattende arbeid med å spisse og tydeliggjøre satsingen, og hvordan vi skulle jobbe for å oppfylle ambisjonen om å skape en ny nasjonal turistattraksjon.  

I alle disse årene studerte vi også tilsvarende initiativ i utlandet som Scenic Byways i USA,

Romantische Straße i Tyskland og Le route des vins i Frankrike.

I 1999 inviterte Statens vegvesen alle landets kommuner, fylkeskommuner og reiselivsorganisasjoner til å komme med forslag til Nasjonale turistveger. Det kom inn forslag på 52 strekninger med en samlet lengde på 8000 km. Resultatet i dag er 18 strekninger og 2000 km veg. Reiselivsprosjektets fire prøvestrekninger fikk status som Nasjonale turistveger i 1997.

Nei, utvelgelsen er gjennomført av Statens vegvesen med støtte fra en ekstern faggruppe og Kvalitetsrådet for Nasjonale turistveger. Stortinget har gitt sin tilslutning til satsingen gjennom sin behandling av budsjetter og nasjonale transportplaner.

De utvalgte vegene er varierte og går gjennom landskap med unike naturkvaliteter, langs kyst og fjorder, fjell eller fosser. Strekningene skal være et godt alternativ til hovedvegene og kjøreturen i seg selv skal være en god opplevelse.

Vegene er stort sett som før, bortsett fra der vegene rassikres, utbedres eller legges om av hensyn til sikkerhet og framkommelighet for alle vegfarende. Gjennom turistvegarbeidet utføres det utsiktsrydding og visuelle forbedringer for å sikre de vegfarende turistene gode kjøreopplevelser.

Mange av turistveganleggene bygges på steder der turistene har tatt en pause, fått gode opplevelser og tatt sine bilder i mange år. Førsituasjonen er ofte preget av langvarig slitasje på bygg, møbler og stier. Flere steder var parkeringsforholdene for dårlige og utsiktspunktene ikke godt nok sikret.  

Andre steder har vi ønsket å forsterke inntrykket av den mektige naturen ved å lage helt nye utsikts­punkt og attraksjoner. Vi har også utformet rasteplasser som legger til rette for fiske eller vandringer, en bedre opplevelse av fuglelivet eller som gir vegfarende en god hvil på et fergeleie.

Felles for alle tiltakene er at vi utnytter stedets beliggenhet til sitt ytterste, og alltid med stedets særegenhet og stemning som utgangspunkt.

Arkitekturen skal være dristig og nyskapende samtidig som den skal formidle stemningen på stedet. Det unike er viktig, men samtidig skal man tilfredsstille konkrete funksjoner som rast, parkering, stier, utsikt, informasjon, søppelhåndtering og toaletter. Valg av materialer og utførelse skal i tillegg ha kvaliteter som gjør at turistvegtiltaket er varig, står seg godt over tid og gir lave drifts - og vedlike­holds­kostnader.

Arkitektenes arbeider skal være funksjonelle, friske og nyskapende med stor omtanke for stedet.

Helt fra Reiselivsprosjektets tid har vi derfor lagt vekt på å gi unge arkitekter muligheten til å utvikle spennende turistvegtiltak. Samtidig har vi også hatt gleden av veletablerte formgivere som stadig evner å fornye sine uttrykk.

Så langt har vel 50 arkitekter, landskapsarkitekter og kunstner vært i aksjon. For mange unge arkitekter har Nasjonale turistveger fungert som et springbrett og mange av dem har vunnet priser og høstet internasjonal annerkjennelse. De fleste formgiverne holder til i Norge. Unntaket her er den verdenskjente arkitekten Peter Zumthor fra Sveits.

Statens vegvesen har i 2014 invitert nye formgivere, arkitekter og landskapsarkitekter til prekvalifisering for deretter å konkurrere om 50 nye tiltak som skal realiseres i perioden fram mot 2023. Tilsvarende ble gjort i 2007 hvor 15 personer/team ble prekvalifisert. Av økonomiske årsaker er det først nå at resultatet fra denne runden blir synlig langs vegen.

Grunn eller eiendom som ikke allerede eies av det offentlige må kjøpes etter forhandling med den private eieren. Dersom dette ikke fører fram, må eiendommen erverves gjennom ekspropriasjon med utgangspunkt i godkjent reguleringsplan og planene for tiltaket.

Etter hvert som flere rasteplasser og utsiktspunkt har kommet til, har den positive omtalen både i Norge og utlandet økt. De nasjonale turistvegenes betydning for norsk reiseliv har også vært stigende. Troen på turistvegene har gitt seg utslag i at man mange steder har styrket sin egen innsats for å gi turistene et bedre totaltilbud. Samtidig vil det alltid være noen som ikke setter pris på en satsing med en så tydelig statlig styring for å sørge for et helhetlig kvalitetsprodukt.

I 2012 fikk alle vegene status som Nasjonale turistveger og strekningene kunne dermed skiltes og merkes på alle kart. Denne milepælen var viktig for å holde det lokale engasjementet oppe. I en satsing med 30 års horisont vil det ofte være langt mellom turistvegtiltakene på den enkelte veg.

I 2023 skal Nasjonale turistveger stå fram som fullverdige turistveger med vel 200 rasteplasser og utsiktspunkt langs vel 2000 km veg. 50 prosjekt inngår i videreutviklingen av attraksjonen fremover mot 2029

Det startet med Reiselivsprosjektet, et prøveprosjekt med fire strekninger der man i løpet av årene 1994-1997 skaffet viktige erfaringer for hvordan man kunne utvikle «scenic routes» i Norge.

I 1998 sluttet Stortinget seg til anbefalingen om å gå videre med ideen om Nasjonale turistveger som en ny attraksjon for norsk reiseliv. Samme år fikk noen av de mest spennende tiltakene i Reiselivs­prosjektet Statens byggeskikkpris.   

I 2004 ga Vegdirektøren sine retningslinjer for turistvegarbeidet og i 2005 gjorde Vegdirektøren sitt vedtak om de 18 strekningene.

I 2006 åpnet utstillingen Omveger – arkitektur og design langs 18 Nasjonale turistveger – i Oslo. Dette var forløperen til Detour-utstillingen, som senere reiste verden rundt (Normandie, Berlin, Bratislava, Bologna, London, Stockholm, Brussel, Paris, Philadelphia, Washington, Shanghai, Lyon, New York, Strasbourg, København, Beijing, Saint- Étienne).

I 2007 fikk Nasjonale turistveger Norsk kulturarvs ærespris.  

I 2011 åpnet HM Dronning Sonja Steilneset minnested i Vardø langs Nasjonal turistveg Varanger.

I 2012 åpnet daværende samferdselsminister reiselivsikonet Trollstigen. Samtidig fikk alle de 18 strekningene status som Nasjonale turistveger med tilhørende merking med skilt og informasjonstavler.

I 2014 åpnet de store turistvegattraksjonene Steinsdalsfossen langs Nasjonal turistveg Hardanger og Eldhusøya langs Nasjonale turistveg Atlanterhavsvegen.

I 2015 åpnet «gulltoalettet» på Ersfjordstranda langs Nasjonal turistveg Senja og det nye mellombygget på Sognefjellshytta langs Nasjonal turistveg Sognefjellet.

I 2016 åpnet vi naturvandiring og rasteplass med toalett ved Skjervsfossen i Hardanger, toaletter på Orre, Jæren, Utsiktsplattformen "Utsikten "på Gaularfjellet, naturvandring med kafé, galleri og toalett i Allmannajuvet, Ryfylke, kunstinstallasjonen Mirage på Torsnesstølen, Gaularfjellet og kunstverket Columna Transatlantica på Hågå, Atlanterhavsvegen.

Hver enkelt Nasjonal turistveg har sin egen identitet, men de er like fult biter i en helhetlig mosaikk satt sammen av 18 strekninger. Fjell, fjord, foss og kyst er sterke basiselementer som binder de forskjellige strekningene sammen. For å sikre en tydelig og helhetlig profilering har Statens vegvesen utviklet et designprogram for å bygge merkevaren Nasjonale turistveger.

Dette er et utviklingsprosjekt der planarbeidet gjennomføres i mange faser:

1. Skisseprosjekt som analyserer oppgaven, beskriver konseptet og bruken av materialer
2. Forprosjekt der konseptet undersøkes videre, utvikles og detaljeres
3. Detaljprosjekt som omsetter de valgte løsningene til byggetegninger

Det faglige arbeidet er en modningsprosess er det kan være nødvendig å teste ut flere idéer og under­søke flere alternative løsninger undervegs. Resultatet kan være at man går tilbake og begynner på nytt. I tillegg utarbeider man normalt også reguleringsplan for å få godkjent arealbruken.

Nasjonale turistveger går gjennom landskap med unike naturkvaliteter, der selve kjøreturen skal være en god opplevelse. Mange av strekningene går imidlertid i sårbart landskap, der det gode sam­spillet mellom vegen og omgivelsene er helt avgjørende for å oppfylle kvalitetskravene som er stilt til denne turistattraksjonen. Dette samspillet står en rekke steder under press fra tekniske inngrep som vegutbygging, kraftutbygging, massetak og bygninger. Eksempelvis ligger halvparten av de 18 vegene langs kysten og i et område som er eller kan bli aktuelle med tanke på utbygging av vindkraft.

Ideen med å friste vegfarende turister med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst har fått stor oppmerksomhet både i Norge og utlandet. En rekke av de tiltakene som er gjennomført er blitt tildelt ulike priser både for utformingen og for materialbruken. Det vekker også oppsikt at det er Statens vegvesen som planlegger og gjennomfører dette nybrottsarbeidet.

Positiv medieomtale er en av flere kriterier for å måle Nasjonale turistvegers suksess. De siste fem årene har det til sammen vært 9700 artikler om Nasjonale turistveger i norsk presse. Dette gir en omtaleverdi på over 223 millioner kroner. Omtaleverdien er rundt tre ganger prisen for hva oppslagene hadde kostet som annonser.

Turistvegseksjonen opplever også pågang fra norske og utenlandske arkitekter og kunstnere som ønsker å delta i prosjektet.

Utenriksdepartementet har vist stor interesse for å bruke Nasjonale turistveger i arbeidet med å bygge Norges omdømme internasjonalt, og innovasjon Norge samt andre reiselivsoperatører har også dratt stor nytte av Nasjonale turistveger i sin markedsføring. Positive tilbakemeldinger fra turistene er selvfølgelig også et viktig kriterium for å måle hvor vellykket denne satsningen har vært.

Turistvegsatsingen har også stimulert andre til å investere i nye reiselivstilbud som f.eks. Juvet landskapshotell langs Geiranger-Trollstigen eller bidra til å forsterke tilbudet i steder som Nusfjord i Lofoten, Havøysund og i Rondane.

Vi får stadig forespørsler fra kommuner eller lokale politikere om å vurdere muligheten for nye Nasjonale turistveger. Per i dag er det ingen planer om dette. Framover mot 2023 må vi konsentrere oss om å ferdigstille de 18 utvalgte stekningene som fullverdige turistveger.

Arkitekt Peter Butenschøn har nylig skrevet en bok «Byen og det offentlige rom» hvor han bl.a. har hentet inspirasjon fra tenkningen og filosofien fra Nasjonale turistveger. Det er for øvrig også interesse fra andre land som ønsker å undersøke mulighetene for å gjøre en lignende satsing.

Reiseopplevelser er ferskvare, og forventningene må oppfylles der og da. Suksessen og verdien er derfor avhengig av hvordan rasteplassene, utsiktspunktene og de 18 strekningene blir driftet, vedlikeholdt og tatt vare på. God drift, vedlikehold og forvaltning forutsetter klar ansvarsdeling og godt samarbeid med mange aktører. Kort beskrevet har Staten ansvaret for drift og vedlikehold av turistvegstrekningene med tilhørende stoppunkter som er riksveg. Aktuell fylkeskommune har tilsvarende ansvar for fylkesveg. De spesielle turistveginstallasjonene samt store attraksjonene som Trollstigen og Steilneset ivaretas av staten som en del av arbeidet med Nasjonale turistveger.

Innovasjon Norge markedsfører Nasjonale turistveger på VisitNorway.com og tilhørende mobil-app, i Norgeskatalogen og i forskjellige kampanjer gjennom året. Utover i landet blir vegene markedsført av regionale reiselivsaktører som Fjord-Norge, Nord-Norsk reiseliv og De Historiske Hotel & Spisesteder. 

I tillegg bruker Utenriksdepartementet de nasjonale turistvegene i sitt arbeid med å bygge Norges omdømme internasjonalt. Utenriksdepartementet og Innovasjon Norges arrangerer også internasjonale presseturer som et viktig bidrag i å øke kjennskapen til Nasjonale turistveger.

Våre egne nettsider, Nasjonaleturistveger.no, skal også inspirere turistene og skape reiselyst slik at flere velger å legge ferieturen sin til Norge. Nettstedet er et viktig verktøy til støtte for reiselivets markedsføring av Norge. National Tourist Routes har også egen Facebookside med 17 000 følgere.

Turistveginformasjonen langs vegene er også viktig. De siste årene har vi plassert ut vel 150 tavler med bilder og tekst på utvalgte rasteplasser og utsiktspunkt.

Den typiske turisten er et tysk ektepar i alderen 50+ eller en familie fra Nederland som reiser med bobil til Norge for å oppleve fjord og fjell og den vakre naturen. De Nasjonale turistvegene med sine smale, svingete veger og vakre natur tiltrekker seg også mange MC-turister fra Mellom-Europa. Noen planlegger også å fiske, padle, gå i fjellet eller titte på fugler (dette gjelder spesielt i nord). I tillegg er det en del arkitekturinteresserte turister som spesielt kommer for å oppleve nyskapende arkitektur på Trollstigen, Sohlbergplassen, Stegastein, Steilneset og andre steder.

Flere av vegene - som Sognefjellet, Geiranger-Trollstigen, Lofoten, Hardanger og Helgelandskysten -har lenge vært attraktive reisemål og har styrket sin posisjon ytterligere etter at de ble Nasjonale turistveger. Veger som Nasjonal turistveg Rondane er blitt oppdaget av mange flere og har opplevd stor trafikkvekst. De fleste vegene har fått mye oppmerksomhet fra media etter at de ble Nasjonale turistveger og turistene har etterhvert fått øynene opp for alle de 18 vegene.

De utenlandske turistene reiser til Norge først og fremst for å oppleve den mektige naturen med fjell, fjorder og fosser. Dette samsvarer med vår filosofi hvor kjøreturen gjennom de unike landskapene er ryggraden i attraksjonen Nasjonale turistveger. Vår hovedoppgave er å øke naturopplevelsene med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på utvalgte rasteplasser. Arkitekturen langs vegen kan enten være alt fra beskjedne uttrykk som benker på et svaberg til store utsiktplattformer som løfter deg ut i landskapet.

Ja, et godt totalprodukt handler også om mat, overnatting, vertskap, aktiviteter og opplevelser. Her har vi store forventninger om et målrettet engasjement fra næringsliv og lokalsamfunn i alle de 18 turistvegområdene støttet opp av både regionale og nasjonale aktører.