Allmannajuvet

Sinkgruvene i Allmannajuvet er et nedlagt gruveanlegg i Sauda i Ryfylke. Gruvene var i drift fra 1881 til og med 1899.

Arkitekt:
Zumthor & Partner (Atelier Peter Zumthor & Partner)
Fullført:
2016
Allmannajuvet.
Allmannajuvet. Foto: Fredrik Fløgstad, Statens vegvesen

Gruvedriften skapte liv i bygda med opp til 168 ansatte og utskiping av malm på båter til utlandet. Driften ble en forløper til senere kraftutbygging og industrietablering i Sauda. Denne epoken er en viktig del av Saudas historie. Zumthors oppgave bestod i å formidle Saudas industrihistorie og gjøre de gamle gruvene mer attraktiv og tilgjengelig for de besøkende.

For å sikre at dette historiske anlegget ikke taper sine unike naturgitte og kulturelle kvaliteter samt opplevelsen av et gruvesamfunn, har arkitekten valgt et lavmælt utrykk. Arkitekturen består bl.a. av tre beskjedne bygninger: et museumsbygg for formidling av gruvehistorien, en kafé og et servicebygg ved riksvegen. De enkle men spektakulære byggene i juvet er utformet i en industriell byggetradisjon som glir godt inn i terrenget.

Parkeringsplassen ble utvidet til en åpen plass med en buktende og mektig tørrsteinsmur som avslutning mot den brusende Storelva. 

Til Allmannajuvet

Steilneset

Minnestedet er lokalisert i nærheten av det antatte åstedet for henrettelsene. 

Arkitekt:
Zumthor & Partner (Atelier Peter Zumthor & Partner)
Kunstner:
Louise Bourgeois
Fullført:
2011
Steilneset. Foto: Jarle Wæhler, Statens vegvesen

Historien formidles gjennom utdrag av historiske kilder, samt kunst og arkitektur med internasjonalt format, i et unikt samarbeid mellom billedkunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.

Bourgeois’ bidrag består av en stol med fem gassflammer som speiles i syv ovale speil plassert i en sirkel rundt stolen. Dette kunstverket er plassert i en kvadratisk bygning med mørke glassvegger og tak av stål utformet av Zumthor. Bygget er et tydelig tiltrekningspunkt i kontrast til de åpne, værbitte omgivelsene.

Zumthors arkitektur omfatter også en 125 meter lang minnehall med ett lyssatt vindu for hvert av ofrene som ble henrettet i Finnmark. Hallen dannes av en seilduk spent fast med stålvaiere i et ytre eksponert reisverk. Den spesialproduserte seilduken skal tåle kraftige stormer og den spinkle trekonstruksjonen skal motstå naturkreftene som til enhver tid kan true med å feie hele installasjonen på sjøen. Zumthor er berømt fort sin kompromissløshet og har nok en gang presset en bygning for hva den tåler og tillater.

Når du kommer inn i minnehallen befinner du deg litt utsatt til på en lang og smal gang av tre, ca 60 cm over tekstilen under og opptil flere meter over bakken. Duken er solid fastspent til den utvendige konstruksjonen og selvsagt stabil, men likevel ikke noe du gjerne lener deg mot. Seilduken er svart på innsiden og de 91 dødsdommene er presentert en for en på veggene. Ved hver av de 91 dommene er det et vindu som er skåret ut av duken i ujevne høyder. Foran hvert vindu henger en enslig lyspære i en enkel ledning. Det eneste lyset i rommet kommer fra disse. Minnehallen skaper en særdeles virkningsfull, fysisk opplevelse av historiene som formidles. Zumthor har definitivt lykkes med å skape et emosjonelt rom.

Til Steilneset